Ny blogg – HURRA

Nå er det fryktelig lenge siden jeg har fått skrevet noe her, men det har, som jeg har forklart til flere allerede, sin naturlige forklaring i feltarbeid, feltrapport og mitt første møte med helsevesenet i Afrika.

Så – det første først. Helga etter vi hadde vært på Kendwa dro vi til Paje. Der bodde vi på en tom folkehøgskole med tjue dansker (nei, det var ingen kjekke gutter blant de tjue danskene), og hadde det svært så deilig. På fredag dro vi i gang en fest, for denne folkehøgskolen hadde nemlig sin egen bar!  På lørdag var vi på bbq i Jambiani, hvor jeg møtte det jeg trodde var det ekleste dyret i verden: eremittkreps! Denne eremittkrepsen hadde jeg mareritt om i en uke.

Da vi kom tilbake til Stone Town, begynte vi på feltarbeid. Jeg og to andre i klassen hadde feltarbeid om skolesystemet på Zanzibar og fikk lov å besøke en skole her bl.a. Det var gøy, bortsett fra rektoren som bare var skikkelig ekkel!!

Fredagen etter dro vi til Pemba, den andre øya som hører til Zanzibar. Dit fløy vi et timannsfly, og det var jo ikke noe særlig turbulent så jeg var 100% sikker på at jeg aldri kom til å komme hjem igjen. Men det gjorde jeg joJ På Pemba var de ikke veldig vant til hvite mennesker så det var en del (les alle) som snudde seg når det kom en dala dala i 1000 km i timen proppa med tjue hvite. På Pemba var jeg så heldig at jeg fikk seng på et dorm med fem andre i klassen, det var i og for seg greit helt til vi fikk se de andres rom som var tusen ganger finere. Vårt dorm var nemlig tre køyesenger som sto midt på gulvet og et bad under åpen himmel. Køyesengene var tre meter høye og det var ikke noe sengegjerde i overkøya, men siden jeg har høydeskrekk klarte jeg heldigvis å kapre meg en seng nede. Da vi skulle legge oss fant vi ut at det var en gul frosk i doen vår og det lå noe som ligna mistenkelig mye på musebæsj i alle sengene. Har aldri vært så nøye med å få myggnettingen ordentlig på plass for å si det sånn. På lørdagen dro vi ut med båt, noen skulle dykke og noen snorkle. Snorkling er gøy! Lørdag kveld dro vi til Misali Island, hvor vi skulle tilbringe natten under åpen himmel. Turen ut til Misali var litt skummel men veldig veldig fin. VI kjørte båt i bekmørket, hadde ingen lys og ingen redningsvester men fikk se en helt ufattelig stjerneklar himmel + masse lysende fisk som svømte ved siden av båten vår. Misali er en øde øy, det bor ingen der og er egentlig ikke lov til å sove der.  Da vi var i Paje så jeg som sagt en eremittkreps, og siden han lokale som jobber på skolen vår sa det var en million eremittkreps på Misali gruet jeg meg litt til å sove der. Meeen, den kvelden fant jeg ut at eremittkreps nesten er søte i forhold til det jeg så der og som nå har tatt plassen til hva jeg er mest redd for i hele verden nemlig kokosnøttkrabber. Kokosnøttkrabber er svære som bikkkjer, NEI jeg overdriver ikke, og de klatrer i kokosnøttpalmer og bor i huler på land!!! Så lørdag kveld førte med seg store knesmerter fordi jeg ikke torde sitte med bena i sanda.

Da vi kom hjem fra Pemba fikk jeg besøk av mamman og pappan min, det hadde jeg gledet meg veldig til og det var veldig koselig, sett bortifra at jeg var syk fire av de seks dagene de var her. Men det er jo litt ålreit å ha mamman og pappan sin i nærheten når man er syk og da. Sykdommen varte og rakk og siden jeg ikke fikk gjort særlig mye skolearbeid når jeg var syk men måtte levere en feltrapport fant jeg ut at jeg måtte en tur til legen for å få en legeerklæring så jeg kunne få utsettelse. Det var i grunn litt skummelt og dra på et afrikansk legekontor helt alene men det gikk veldig bra. Doktoren var alle tiders og han testet meg for alle slags lumske sykdommer, som jeg heldigvis ikke hadde. For å kunne teste meg for alle disse sykdommene måtte de ha en blodprøve så da ble jeg sendt inn på et ”laboratorium”, dette var et rom hvor alle som gikk forbi på gaten utenfor kunne se inn, jaja tenkte jeg og la frem fingeren min men neida da tok hun frem en gigantisk sprøyte og sa jeg skulle brette opp genseren. ”Nå får jeg i beste fall hiv” tenkte jeg da. Men hun knøyt en gummihanske rundt overarmen min og ba meg knytte neven, også stakk hun sprøyten (engangs-sprøyte så tror ikke jeg fikk hiv) inn og tømte meg for blod. Etterpå var jeg egentlig ganske fornøyd for hun traff på første forsøk og det har jeg hørt at de aldri gjør hjemme. Men jeg fikk nå et usedvanlig lekkert blåmerke da. Legen var ikke helt sikker på hva slags syk jeg var men jeg fikk en pakke antibiotika og den gjorde meg heldigvis frisk.

På fredag dro vi en gjeng til Saadani nasjonalpark på fastlandet, vi flydde timannsfly dit også men det var ikke så skummelt denne gangen bortsett fra når han skulle lande (på en gresslette!!!!) for da klarte ikke piloten det på første forsøk så vi måtte opp igjen også dreiv han å svingte og styrte noe veldig så da trodde jeg litt at vi kom til å dø. Men det gjorde vi jo ikke! I Saadani lå vi på luksuslodge, her var det varmt vann, god mat og høy service. Vi sov i kjempefine bungalower på stranden og meg og en som heter Kine til lå i et bur på verandaen. Jeg hadde håpet vi skulle høre noen dyrelyder noe vi ikke gjorde, bortsett fra insekter og fugler også trodde Kine hun så en babykrokodille. Men det var en salamander. På kvelden lå vi i en stjernehytte og drakk hvitvin og så på stjernene, også så vi masse masse aper. Jeg vil ha en ape!:) På lørdag dro vi på elvesafari og da så vi faktisk krokodiller og masse flodhester.

Når vi kom hjem på lørdag kveld hadde Roar og Kristian quizz (jeg vant) og etter den tok vi oss en fest, vi har nemlig klart å finne den eneste nattklubben i hele Stone Town og der er det masse (i alle fall noen) turister og AIR-CONDITION! Og best av alt så ligger det hundre meter fra der jeg bor!

I dag har jeg sitti lenge på skolen og lest (nerd) og så har vi vært på markedet og kjøpt oss kostyme til karnevalet vi skal ha på onsdag.  Jeg og fire andre skal være Spice Girls og jeg har da fått æren å være Baby Spice så i dag har jeg kjøpt meg en fantastisk stygg rosa nattkjole og diverse annet Baby Spice ting.

Til torsdag drar vi en gjeng på påskeferie til Zambia nærmere bestemt Victoria Falls, det gleder jeg meg masse masse masse til! Selv om det jo blir litt trist og litt rart å ikke være på fjellet i påska.

Til slutt litt kontaktinformasjon. Mitt Zanzibar nummer er: +255773908200 og min adresse (jeg ønsker meg brev, påskeegg og valentineskort på etterskudd) Gateway College p.box 3810, Shangani P.O., Zanzibar, Tanzania.

Sånn nå tror jeg at jeg har fått med det meste bortsett fra de to spørsmålene jeg alltid får: Nei jeg er ikke blitt noe særlig brun og nei det er ingen kjekke gutter her.

Skal prøve å bli litt flinkere på å oppdatere bloggen i fremtiden, men kan dessverre ikke love noe, siden dagene her av en eller annen merkelig grunn er ganske hektiske (vi gjør egentlig ingenting).