En påske i Zambia

Etter et heidundranes karneval var det en rimelig fyllesyk gjeng som pakket snippesken for å dra til Zambia. Noen pakket tilmed snippesken i fylla og fikk ikke med seg stort mer enn en joggebukse.

Planen var egentlig å ta båt fra Stone Town til Dar Es Salaam, men siden de hadde avlyst alle båtene som passet sånn at vi rakk flyet vårt fra Dar chartret vi likegodt vårt eget fly herfra. Det er sånt man gjør på Zanzibar. Fra Dar fløy vi til Lusaka, hovedstaden i Zambia, hvor vi sov over på et heller lugubert sted.  Chachacha het ”hotellet”, så vi burde vel på forhånd skjønt at dette ikke ville bli noen braksuksess. Det første som skjedde på Chachacha var at en tjuvradd var inne på rommet vårt og stjal en tannbørste(!) og et kamera, og tømte ut en boks idoform!! Og siden de andre fortalte ganske skumle nattafortellinger om dansken som delte rom med oss sov jeg ikke særlig godt den natta, og da dansken kom inn for å legge seg var jeg sikker på at han skulle slå meg i hodet med en klubbe så jeg la puta over hodet og hadde visst også laget noen ganske skremte lyder. Akkurat det med lydene kan ikke jeg huske, så jeg var nok temmelig paralysert av skrekk. I tillegg til at jeg var veldig redd måtte jeg veldig tisse, men siden vi ikke hadde bad på rommet og måtte ut i gangen torde jeg jo selvfølgelig ikke å gå på do så det var også et viktig bidrag til en svært så søvnløs natt. Klokka seks dagen etter tok vi buss fra Lusaka til Livingstone, en seks timers tur som i og for seg gikk svært så fort i og med at jeg sov omtrent hele veien.  I Livingstone ble vi superhappy da vi så hvor vi skulle bo, de som jobbet der var blide, det var basseng, bar og restaurant og varmt vann. At det var varmt vann der var vi veldig takknemlig for flere ganger siden Zambia er tusen ganger kaldere enn Zanzibar og fordi det var regntid og helt plutselig begynte å styrtregne så vi ble våte til skinnet flere ganger. Den ene gangen haglet det også, haglene var store som rosiner og det kjentes ut som å bli skyti tusen ganger med softgun. Der vi bodde hadde de også en laundryservice og siden de klærne vi vasker for hånd på Zanzibar ikke alltid blir like rene benyttet vi oss veldig av dette tilbudet og jeg vasket alle klærne jeg hadde med meg flere ganger.  Det er en ubeskrivelig følelse å fryse, ta seg en lang varm dusj tørke seg med et helt rent håndkle og ta på seg rene klær etter en måned på Zanzibar hvor man stort sett er gjennomsvett når man går i en iskald dusj og må tørke seg med et håndkle som er så fullt av såpe at det er helt stivt.

På lørdagen dro vi til Victoria Falls, helt fantastisk og virkelig et sted jeg anbefaler alle å dra. Her suste vi rundt noen timer, og gikk over til Zimbabwe hvor to av de jeg reiste med likeså godt hoppet 111 meter i strikk! Selv om ikke jeg var så tøff at jeg hoppet i strikk tok jeg en sånn tirolesa 111 meter over vannet og syntes det var helt vannvittig skummelt. Jeg skalv i en times tid etter at jeg var kommet meg trygt på land igjen, og følte meg så tøff at jeg måtte nødt til å kjøpe meg en t-skjorte.

Klokka fire dro hele gjengen på boozecruise, vi betalte 40usd hver og fikk transport til og fra hotellet, middag og FRI BAR! Boozecruiset var fullt av backpackere og alle hadde skjegg eller dreads, så nei det var ikke noe særlig kjekke gutter her heller.  Båten gikk på toppen av Vic Falls og vi fikk se elefanter som svømte, noe som visstnok er veldig uvanlig. Da cruiset var ferdig var flere av oss naturlig nok en smule på druen, så vi fortsatte festen i puben på hotellet før vi dro til et annet utested vi hadde blitt anbefalt. På dette utestedet var det både lokale og turister men siden de er kristne i Zambia er de lokale ganske ålreite.  Jeg danset tilmed med en afrikaner, noe jeg angret bittert på i ettertid. Det hele begynte med at jeg helt plutselig fikk en temmelig svett skinncaps på hodet, men selv om den var svett og ikke luktet noe særlig var den så kul at jeg hadde den på litt – første bom. Eieren av skinncapsen var like våt og luktet like ille som skinncapsen, men han var flink til å danse også spilte de veldig bra musikk der så jeg fant ut at én dans ikke kunne skade – andre bom.  Da jeg satt meg ned igjen kjente jeg nemlig at denne afrikaneren hadde overført sin svettelukt til meg, og hele den venstre armen min luktet rett og slett helt forferdelig vondt. Jeg hadde ikke så veldig lyst til at den venstre armen min skulle lukte sånn, så jeg prøvde meg først med å bare ta litt kondens fra ølflasken min å vaske meg med men det funket jo selvfølgelig ikke. Så da prøvde jeg ganske diskret å ta litt øl over og å blåse litt røyk på, heller øl og røyk enn svette liksom, men neeeida. Så da måtte jeg rett og slett gå inn på doen å vaske armen. Jeg fant meg et såpestykke og sto ganske lenge å skrubbet, til flere afrikaneres forundring (jeg kunne ikke like godt si at jeg sleit med å få vekk lukten av afrikaner til en afrikaner). De fleste ville vel trodd at dersom man står en stund å vasker seg med såpe og vann så forsvinner alskens ekle lukter, men afrikansk svette er altså unntaket – den satt som støpt. Nå kjente jeg at jeg begynte å bli en smule desperat og livredd for at den venstre armen min skulle lukte sånn resten av livet mitt. Så da noen foreslo å dra hjem var jeg veldig klar for det, på veien hjem stoppet vi for å kjøpe mat. Jeg kjøpte en pai med potet og skinke!! Jeg burde vel egentlig skjønt at en pai med potet og skinke i Afrika helt sikkert kom til å smake verre enn det hørtes ut som men det gjorde jeg altså ikke, så på dette punktet var jeg kvalm både av den ene biten av pai med potet og skinke og lukten fra armen min. Da vi endelig kom hjem kastet jeg meg, bokstavelig talt, i dusjen, og skrubbet og skrubbet på armen min. Etter en stund ble jeg enig med meg selv at nå var det rett og slett umulig at denne lukten ikke var helt fullstendig vekk – meeen så feil kan man altså ta. Lukten forble. I et aller siste desperat forsøk smørte jeg alt jeg hadde av kremer og parfyme over og håpet at det i alle fall kunne døyve lukten til dagen etter hvor jeg kanskje i det minste kunne klare å tenke litt mer rasjonelt, på dette tidspunktet hadde jeg nemlig begynt å tenke på hvordan et liv med en amputert arm ville bli – det skal legges til at klokka nå var fire på natta.

Dagen etter våknet jeg klokka 9 og lurte på hva som luktet så forferdelig vondt, før jeg fikk summet meg og fant ut at det var meg selv. Etter nok en mislykket skrubbeseanse kastet jeg rett og slett inn håndkle og innfant meg med at lukten nok måtte slites av etter noen år.

Vi dro til Vic Falls denne dagen også, og selv om jeg var megaskuffa fordi jeg ikke fikk rafte pga regntiden og altfor høy vannstand, ble det en ganske fin dag. Vi gikk gjennom jungelen og masse elver med sterk strøm helt ned til bunn av fallene, en litt slitsom og litt skummel men fantastisk tur. Siden det selvfølgelig også denne dagen begynte å regne, tordne og lyne noe voldsomt fikk vi ikke gjort noen av de aktivitetene vi hadde planlagt. Så da dro vi tilbake til hotellet og fikk oss fem minutter på øyet før noen kom med den fantastisk lure ideen å dra ut å spise afrikansk mat!! Vi fant oss en restaurant med afrikansk mat som var ganske fin og helt klart var beregnet på turister, og maten var faktisk ganske god også. Men jeg ble jo selvfølgelig matforgiftet så hele den natten hang jeg over doen, det er aldri noe gøy å være dårlig men det aller aller verste var at klokken seks morgenen etter skulle vi på en seks timers busstur tilbake til Lusaka. Og en busstur i Afrika når man er kvalm er ikke å anbefale.

Bussturen tok selvfølgelig ikke seks men ni timer, og vi hadde én eneste pause på ti minutter i løpet av disse ni timene + at hele bussen måtte ut å vaske hendene for munn- og klovsyke en gang!! Sju av de ni timene bussturen tok satt jeg most mellom en temmelig feit afrikaner og vinduet og hele veien sendte de ELENDIGE afrikanske filmer på tven, selvfølgelig på så høyt volum at det spraket i høytalerne. Men heldigvis hørte Gud i alle fall en av de hundretusen bønnene jeg sendte opp til han natten før så selv om jeg var dødsens kvalm og ikke torde lee en finger, drikke en dråpe eller spise en smule så gikk turen fint og jeg brukte ikke spyposen jeg satt med i hånda i ni timer.

Vel tilbake på Zanzibar har lukten av Afrikaner forsvunnet og alt er bare velstand. På lørdag går ferden til Kendwa hvor vi skal på fullmånefest. Juhuu:)